Om å ha mål i livet

Photo: Graur Codrin

Når jeg setter meg ned for å skrive dette innlegget, tenker jeg tilbake på hva som har vært mine mål i livet. Noen har vært store og viktige for meg å oppnå. Andre har ikke vært så viktige. Noen mål har jeg nådd, andre mål har forsvunnet i vinden. Kanskje fordi de ikke var så viktige for meg. 

Noen mål er livsviktige. Når vi som lever i et land som Norge setter oss mål, er de som regel litt annerledes enn i et fattig land i f. eks Afrika eller Asia. Et mål er ofte et konkret ønske om å oppnå noe, som har utspring i en drøm. For meg har det vært viktig å ha mål. Når jeg har satt meg mål som er veldig viktig for meg, så har dette vært med på å forme den jeg er som menneske. Målene har ført meg gjennom ting som jeg ikke ville opplevd ellers. Det har gjort meg sterkere, og utviklet meg som person. 

Hvis man tenker seg en fotballbane, hvor poenget er å få ballen i mål, så ville det vært ganske meningsløst om det ikke fantes mål på banen. Spillerne ville løpt rundt omkring uten mening. Slik tror jeg livet er også. Selv om man bommer på målet, så finner spilleren mening med aktiviteten. Det er ikke alltid at forballspilleren treffer målet, men han/hun fortsetter allikevel å spille. Mer og mer ser jeg at selv om ikke målene oppnåes, så er de allikevel svært viktige i livene våres. De skaper mening, og fremgang uansett. Om man ikke treffer mål, så har man blitt dyktigere på veien.

Vi forandrer oss hele tiden. Det vi skal vite er at om våre mål forandrer seg gjennom livet, er det nødvendigvis ikke et tegn på at man ikke klarer å oppnå målet. Det er ikke et tegn på at tålmodigheten svikter. Som jeg selv har erfart, er det bra at målene forandrer seg og at man tillater at det skjer. Mål jeg satte meg for 5-6 år siden, har blitt mindre viktig for meg i dag. Det er viktig å ikke være for sta, og tenke at mål er mål, og de skal jeg holde uansett. Da jeg skjønte at jeg selv hadde forandret meg en god del på 5-6 år, lettet en del fra skuldrene mine. Jeg kunne tillate meg selv å "oppdatere" mine mål, som fant gjenklang i min personlighet i dag. Når du forandrer deg som menneske dag for dag, er det naturlig at målene også justeres og forandres.

Til slutt vil jeg si at det er viktig at målene er noe du selv ønsker å oppnå. Alt for mange lever et liv og tar valg basert på andres meninger og miljøet du er en del av. Gå inn i deg selv, og se på hvem du er og hva du egentlig vil med det livet du har fått. Jeg vet at mange vil tenke at dette er lettere sagt enn gjort, og det er jeg enig i. Selv har jeg stått som et spørsmålstegn, hvor målene jeg en gang satte har blitt uviktige. Veien fremover virker ikke like lett som før. For meg har det vært viktig å se på hvem jeg er som menneske, og spørre meg selv hva som er min drivkraft. Hva brenner jeg for? Hva vil jeg bruke tiden min på? Det kan lett oppstå bekymringer og tilløp til panikk om en begynner med å sette seg mål, uten å se på seg selv først og hva en innerst inne vil med livet.

Jeg ønsker ikke å forlate denne verden ved å tenke på at mine mål og det jeg brukte tid på i livet hadde sitt opphav i andres forventninger, eller tanker som: "Jeg bør!"

Målene bør komme fra hjertet og si: "Jeg vil!"

Lykke til videre på ferden. Og ta kontakt om du er interessert i en samtale/diskusjon rundt temaet :-)

God påske!

Påske er tid for ettertanke om hvorfor vi feirer den, men også tid for kos og besøke familie. I år har påsken gått til å besøke familie, og være på farten. Men det har vært en bra påske! Selv om forkjølelsen prøver seg,  så får den ikke overtaket ;-) Fortsatt god påske til alle!

Positiv feedback!

Photo: irconicusso

Som ledere, men også som et medmenneske, er tilbakemeldinger noe som er svært viktig å gi. Det gir et menneske en følelse av å bli sett, og gir veiledning om man går i riktig eller gal retning. Alle kan vi lære av hverandre, og spesielt av de som har gått veien foran oss. Stadig møter vi på mennesker som har mer kunnskap enn oss på enkelte områder. Ikke bare er det viktig å være ydmyk nok til å ta i mot lærdom og veiledning, men for en leder har det mye å si hvordan tilbakemeldingene gies. Det å være positiv og peke på de gode tingene, hjelper den andre til å utvikle seg i riktig retning. Det er bedre å peke på de positive og gode tingene, enn det som er negativt. Det er viktig å huske på at positive tilbakemeldinger inneholder mye informasjon også om hva som ikke bør gjøres.

Her en enkel og grei artikkel om det å gi positiv feedback:

http://skaperkraft.no/2012/03/hvordan-skape-en-positiv-feedback-kultur/

Døgnvill Vinter

Døgnvill arrangeres i Tromsø, og er en musikkfestival som har både norske og internasjonale artister. Det er en god mix, og veldig variert musikk. I år ble Døgnvill Vinter arrangert for første gang, og vi gjorde storskjermproduksjon i Skarphallen som ligger like ved flyplassen. Arrangementet fant sted fra 30-31. mars, og til forskjell fra "vanlige" Døgnvill som går over tre dager, var dette over to.

På produksjonen hadde vi fire kameraer, hvorav ett var dome over scenen. Scenen var forøvrig enorm (!) 600 kvm med scenegulv gjorde at det var god plass til folk og rigging på scenen. Det var to veldig morsomme dager, og med et flott team i alle ledd: scene, lyd, lys, prosjektledelse.

Her er oversikt over hvilke band vi hadde på hovedscenen:

Vinni 

Violet Road

Hellbillies

Simple Minds

Halvdan Sivertsen og Jan Eggum

Elton John

 Et dynamisk og spennende kameracrew.

 Publikum er klare for Elton John.

Vi sier takk for denne gang, og på gjensyn!

Ida og Jørn på besøk

Endelig påske! Ida og Jørn kom innom i dag, og blir til i morgen. Grilling med sol og blå himmel, og gode samtaler. Dette må vi få til oftere! :-)

Hvilken vei skal jeg ta?

Har du noen gang følt at livet ditt ser ut som dette skiltet ovenfor? Kanskje har du kjørt langt og lenge en strekning hvor du ikke har trengt å ta noen vanskelige avgjørelser. Kanskje du har møtt på tydelige skilt som forteller deg hvor du skal kjøre for å komme trygt frem? Men plutselig dukker opp et totalt uoversiktlig og intetsigende skilt. Hva nå??
Veien kan være jevn og fin å kjøre på, men den kan også være dårlig og humpete. Akkurat som livet ditt. Det viktigste av alt er å ikke kjøre i grøfta. Hold fokuset fremover, og se deg til siden og i bakspeilet. Men alltid kjør mot målet. Hvis du ikke har noe klart mål vil det være vanskelig å nå målet. For hvilket mål skal du da nå? Og hvilken vei skal du da kjøre?

I løpet av livet vil vi møte på skilter som dette ovenfor. Vi har et mål, men vet ikke akkurat hvilken vei vi skal ta. Det som jeg gjorde når jeg møtte på dette skiltet var å stoppe opp midt i krysset. Jeg tok meg faktisk tid til å hente frem kameraet og ta bildet av det. Hvis du bruker god nok tid kan du kanskje tolke deg frem til den riktige veien. Vi gjorde det til slutt.
Men, det er ikke sikkert at du tar den riktige veien, spesielt når du er ukjent i området og møter på skilter som dette. Har du tatt en feil avgjørelse og havnet på vilspor, så er det viktig å være obs. Du har mulighet til å snu.

I løpet av livet vårt vil vi antageligvis ta mange veier som ikke er den vi skal ta. Da må vi tenke at det er ingen skam å snu. Men vi må også huske på at noen omveier må vi ta på grunn av veiarbeid. Noen ganger kan vi ikke ta akkurat den veien vi ser for oss på grunn av omstendigheter i livene våre.
Noen ganger må vi ta en vei som er mer humpete og kronglete for oss å kjøre på. Det er ikke alltid at den nyasfalterte veien er den som fører til målet.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad ikke alle kjører på den samme veien. Det hadde blitt trangt. Det hadde blitt kø, og det kan være ganske utrivelig. Vi er forskjellige, og tar ulike veier og har ulike mål i livene våre. Fin din vei!

Ta vare på gamle videoer

Da jeg fikk mitt første videokamera i 1998 gikk jeg konstant rundt og filmet. Nesten så mye at det kunne bli plagsomt for de som var rundt meg. Men etter hvert tror jeg at de ble vant med det. Tror det var flere øyeblikk hvor de skulle ha ønsket kameraet knust faktisk. Men i dag så tror jeg de er glad for at jeg var ivrig og ville filme det meste. Det har jo blitt noen timer med hverdag og ferier som er festet til tape.
Til sammen er det nok snakk om et sted mellom 50 og 70 kassetter. Jeg startet med å filme på Hi8, før jeg gikk over til miniDV.

De siste årene har jeg satt meg ned og digitalisert en tape eller to. Og nå begynner det å haste litt. De gamle tapene må jeg få lagt inn før de begynner å smuldre opp. Dessverre har noen kassetter ligget uten eske, og på noen av de forsvinner bildet nå. Så de neste månedene må jeg få digitalisert alt sammen og lagt på to harddisker på forskjellige steder. Da er vi på den sikre siden :-)

Hvis du også filmet en del tidligere og har masse liggende på kassetter, så anbefaler jeg deg å få lastet det inn på dataen ved hjelp av et redigeringsprogram hvis du har det. Kan sikkert få tak i noe gratis også. Da kan du legge det på disk, og du kan også brenne det ut på DVD når du måtte ønske. Husk når du legger det inn at du lager en liste over hva slags innhold som er på hver kassett i f.eks et word-dokument, og merk også filnavnet på dataen så du finner det lett igjen :-)

Vi har til smør på brødskiva

Jeg fant dette bildet som jeg tok for en god del år siden. Gikk forbi en slik innsamlingsboks for klær. Det lå klær og fløyt rundt hele greia, og det fikk meg til å stoppe opp og knipse et bilde. Det taler vel mest for seg selv :-)

Fotografering

Et fotografi kan fortelle veldig mye. Og det kan bety noe helt annet for deg enn for meg. Det er det som er så spennende med bilder. Vi kan forstå de likt eller ulikt basert på vår egen livserfaring og hva vi tar med oss inn i tolkningen. Det virker nesten overnaturlig å kunne fryse et kort øyeblikk fra virkeligheten, for så å betrakte det over tid. Noen ganger kan jeg bli sittende i lang tid å stirre på et bilde og kjenne etter hva det forteller meg. Nå om dagen rusler jeg litt rundt i byen når jeg må ha en pause fra masteroppgave-skriving. Og da er dette perfekt å drive med :-)

Tørst

Hverdag

Du og jeg

Stressende hverdag

                                                               foto:Danilo Rizzuti

Vi farer rundt omkring i stor fart. Det er vel ikke sjelden at klokka styrer livene våre for mye, og vi må rekke alt mulig rart. Vi lever i et samfunn som ikke lenger puster dypt. Det skal være hektisk, og du skal være effektiv. Jeg aner ikke hvordan ting var før. Det kan vel oppfattes som både uvitende og klisjéaktig å si at alt var bedre før. Jeg tror ikke alt var bedre før, men noe var nok det. I dag overlesses vi med kommunikasjon, mye kommunikasjon vi ikke trenger. Men selv det vi ikke trenger, blir vi avhengig av. Vi blir så avhengig av et stressende liv at vi ikke kan klare oss uten. Om tempoet ikke er høyt nok kjeder vi oss. Vi blir ukomfortable når vi ikke lever det livet vi er vant med. Det livet vi kan å leve.

Reklame, tv, internet, twitter, blogging (hånda opp her), og utallige andre elementer søker etter en mottaker. Det fyller livene våre. Vi hører noen ganger enkelte historier om mennesker som går helt sin egen vei, som ikke er et "offer" for den moderne utviklingen. Og vi ser opp til dem. Noen ganger skulle vi ønske at vi var som dem. "Kjell solgte huset, og seilte på de syv hav for å finne roen".

Ok, nå trenger ikke alle å selge alt de eier og dra på jordomseiling. Men jeg tror vi trenger å hvile mer. Og det må ikke misforståes med å være lat. Å være lat er å ikke gidde, og å være likegyldig. Når jeg snakker om hvile er det en bevisst handling om å ta vare på kropp og sinn. Finne tilbake til roen, og senke tempoet noen hakk, og reflektere mer. Jeg tror vi alle har godt av det.

Vi mennesker er forskjellige, og vi må finne vår egen vei til ro og balanse. Men det jeg tror vi har til felles er at vi alle trenger det. Ta et lite oppgjør med alle rutinene og alt som forventes av et moderne menneske. Det handler ikke om å melde seg ut av samfunnet. Det handler om å være bevisst sin livsstil og hva som styrer deg. Dette bunner til slutt ut i din livskvalitet. Om ikke nå, så senere.
Selv liker jeg å koble av med å gå en tur i parken, eller å lese en bok. Eller noen ganger bare sitte stille. Noen ganger tar jeg meg selv i å kjede meg etter 10 sekunder. Et tegn på at jeg trenger å gjøre det mer :-)