For meg har musikk alltid vært en veldig viktig del av livet. Det er noe i selve musikkens språk som treffer meg veldig. Spesielt musikk som er instrumental. Det er svært fascinerende at dette universelle språket kan formidle følelser ved hjelp av rytmer, frekvensnivåer i forskjellige toner og instrumenter. Jeg er jo også glad i musikk med tekst, men det blir på en annen måte. I musikk med tekst kan en få noe ut av både teksten alene, musikken alene (noe som ikke alltid er så enkelt, i og med at musikken ofte må ta hensyn til oppbyggingen av teksten), og både teksten/musikk sammen. Men i instrumental musikk, og spesielt klassisk for min del, er det opp til meg selv å tolke hva jeg vil føle og bli fortalt. Det er ingen tekst som skal fortelle meg hva jeg skal bli fortalt. Vel, en kan jo si det samme om melodiene. At komponisten forsøker å få frem følelser ved musikken. Men i instrumental musikk kan musikken alene få fortelle deg noe og formidle følelser uten konkrete ord. Det er helt herlig, og ikke minst fascinerende!
Jeg anbefaler alle til å høre mer på instrumental musikk. Prøv å la musikken i seg selv få kommunisere alene, uten ekstra ord tilføyd. La mystikken og det abstrakte i musikken komme frem og røre ved dine følelser.
Dette virker kanskje veldig pompøst og dramatisk skrevet, men...jeg må allikevel få lov til å si det på den måten. Er slik jeg føler det i hvert fall :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar