Da kan vi si at en epoke i livet er over. Den gamle blå Mazda 626 XL fra 1989 lever nå sine siste minutter av livet før den blir vraket i Skedsmo. Det har vært en veldig god bil. Morfar kjøpte denne i 1989. Jeg kan huske at brodern og jeg sto i helgene og venta i veikanten på at mormor og morfar skulle komme på besøk til Tønsberg med denne bilen. Mange ferieturer har vi også hatt med denne. Morfar har vært veldig nøye med å følge opp bilen på service, så det har ikke vært mye tull med denne. Jeg fikk overta denne bilen høsten 2006. Den har vært til veldig stor nytte, og nesten aldri noe feil med den. Det som er morsomt å tenke på er at i de 17 årene morfar hadde bilen sto den aldri etter veien, men en uke etter at jeg overtok den stoppet den rett og slett opp. Fikk ikke startet den. Merkelig. Den savnet sikkert sin opprinnelige eier :-) Men etter det har den gått som ei klokke, helt til rusta har tatt overhånd.
Så nå har jeg kjøpt en ny Mazda 626 av onkel som fungerer strålende. Det er en 97-modell, og håper å kunne ha den noen år fremover.
Takk for alt, "Blåen"! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar