Øyeblikket

ØYEBLIKKET

Gammelt er bildet. Det venter på å bli sett. I en skuff har det hvilt, med støvet som dyne. Menneskene på bildet har vært der hele tiden. Ventet i mange år. Ingen ser deres ansikter, deres øyne og smil. Bare mørket er deres selskap. De venter på noen å smile til.

De blir sett.

Ansikter som smiler til deg. Et øyeblikk fra virkeligheten står stille. Hva tenker de på?

De har eksistert, men ikke nå lenger. Det er kun blekk og farger på et papir. Latteren har forlengst stilnet. Kun et ekko på papir er det vi ser.

Bildet ble til jord.

Hvor er smilet? Hvor er menneskene? Øyeblikket som var fanget er borte. Aldri mer vil det komme. Bare i minnet eksisterer de en liten stund til.

Minnet dør ut.

Ingen vet om de lenger. Ingen ser de lenger. Det er som om det aldri hendte.

Men øyeblikket skjedde. De smilte til kameraet. Latteren var der.

Øyeblikket vil alltid ha vært der.

Å bo i Oslo

Selv om jeg er født i Oslo, har jeg langt i fra vokst opp i Oslo. Det var først i år jeg flyttet hit. Et bilde man har av det å bo i by er at det er mye støy og masse trafikk hele tiden. Det er helt sant at Oslo har alt dette og enda mer. Men jeg vil og trekke frem at det finnes mer stille og landlige omgivelser, også ganske nært sentrum. I dag gikk jeg en tur i nabolaget. Det er veldig grønt og fint i området, og det er ikke mye biltrafikk som høres fra parken. Men går du fem minutter så kan du få servert masse trafikk og bra med støy.

Jeg er glad det enda finnes såkalte "grønne lunger" i byen, og håper at de bevares i fremtiden. Det er trist om bygninger og veier begynner å spise mer og mer av disse områdene, for vi trenger de. Om ikke blir alt bare stress, støyete og grått. Vi trenger fortsatt stillhet, ro og natur rundt oss. Også vi som bor i byene.

Ring 3. Fem minutter fra parken.

Parken. Fem minutter fra Ring 3.

Døgnvill 2010

Årets Døgnvill i Tromsø ble en flott opplevelse. Jeg og fire fotografer ble med resten av teamet til Mediatec Solution for å produsere storskjerm under årets festival, som skal være en av de største i Norge noensinne med tanke på produksjon, lys, lyd og scene i festivalsammenheng. Mange band var med, blant annet Madcon, A-ha, Prodigy og Ozzy Osbourne. Med rundt 15 000 mennesker på arenaen på hver av de store konsertene var det viktig å gi et bra lys og sceneshow, med en kameraproduksjon som måtte ta hensyn til at det for rundt 50% var vanskelig å se geografien på scenen med det blåtte øye.

Når det gjaldt A-ha samarbeidet jeg med deres LED-animatør om å inkludere livebilder i animasjonene. Det så ut til å fungere ganske bra. På denne konserten brukte vi tre lange linser i FOH og ett håndholdt foran scenen på platting i scenelengde.

På konserten med Madcon jobbet vi mye på scenen med håndholdt og de gutta er knallbra på å jobbe med kamera. Det ble topp stemning og skikkelig liv!

En av de største utfordringene var siste konsert med The Prodigy. Ingen følgespot under musikken. Det var et sinnsykt flashy lysshow med voldsomme kontraster. Fotografene måtte ofte inn å ta fokus på et flash. Jeg prøvde å gjøre storskjermen til en del av sceneshowet, hvor det ble et lyselement i tillegg til å vise små fortellinger der det var mulig: Dialog, blikkontakt og bevegelser til hverandre, og med publikum. Vi hadde noen flinke observatører ute i publikum som kom med tilbakemeldinger om at dette funket!

Det er en ubeskrivelig følelse minuttene før en konsert som f. eks A-ha eller Ozzy Osbourne. En elektrisk ladet atmosfære. Forventninger og adrenalin. Og når det setter i gang så er det bare å kjøre på, og leve seg inn i alt som skjer. Tiden går fort, og akkurat da er det ingenting annet enn meg og monitorene.

Det var en utrolig morsom produksjon, med gode tilbakemeldinger fra produksjonsledelse, mangement og artister. Takk til hele festivalen, Mediatec Solution og kameracrewet som leverte!

A-ha takker for seg i Tromsø. (Foto: Daniel Sandland)