ØYEBLIKKET
Gammelt er bildet. Det venter på å bli sett. I en skuff har det hvilt, med støvet som dyne. Menneskene på bildet har vært der hele tiden. Ventet i mange år. Ingen ser deres ansikter, deres øyne og smil. Bare mørket er deres selskap. De venter på noen å smile til.
De blir sett.
Ansikter som smiler til deg. Et øyeblikk fra virkeligheten står stille. Hva tenker de på?
De har eksistert, men ikke nå lenger. Det er kun blekk og farger på et papir. Latteren har forlengst stilnet. Kun et ekko på papir er det vi ser.
Bildet ble til jord.
Hvor er smilet? Hvor er menneskene? Øyeblikket som var fanget er borte. Aldri mer vil det komme. Bare i minnet eksisterer de en liten stund til.
Minnet dør ut.
Ingen vet om de lenger. Ingen ser de lenger. Det er som om det aldri hendte.
Men øyeblikket skjedde. De smilte til kameraet. Latteren var der.
Øyeblikket vil alltid ha vært der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar