Hvilken vei skal jeg ta?

Har du noen gang følt at livet ditt ser ut som dette skiltet ovenfor? Kanskje har du kjørt langt og lenge en strekning hvor du ikke har trengt å ta noen vanskelige avgjørelser. Kanskje du har møtt på tydelige skilt som forteller deg hvor du skal kjøre for å komme trygt frem? Men plutselig dukker opp et totalt uoversiktlig og intetsigende skilt. Hva nå??
Veien kan være jevn og fin å kjøre på, men den kan også være dårlig og humpete. Akkurat som livet ditt. Det viktigste av alt er å ikke kjøre i grøfta. Hold fokuset fremover, og se deg til siden og i bakspeilet. Men alltid kjør mot målet. Hvis du ikke har noe klart mål vil det være vanskelig å nå målet. For hvilket mål skal du da nå? Og hvilken vei skal du da kjøre?

I løpet av livet vil vi møte på skilter som dette ovenfor. Vi har et mål, men vet ikke akkurat hvilken vei vi skal ta. Det som jeg gjorde når jeg møtte på dette skiltet var å stoppe opp midt i krysset. Jeg tok meg faktisk tid til å hente frem kameraet og ta bildet av det. Hvis du bruker god nok tid kan du kanskje tolke deg frem til den riktige veien. Vi gjorde det til slutt.
Men, det er ikke sikkert at du tar den riktige veien, spesielt når du er ukjent i området og møter på skilter som dette. Har du tatt en feil avgjørelse og havnet på vilspor, så er det viktig å være obs. Du har mulighet til å snu.

I løpet av livet vårt vil vi antageligvis ta mange veier som ikke er den vi skal ta. Da må vi tenke at det er ingen skam å snu. Men vi må også huske på at noen omveier må vi ta på grunn av veiarbeid. Noen ganger kan vi ikke ta akkurat den veien vi ser for oss på grunn av omstendigheter i livene våre.
Noen ganger må vi ta en vei som er mer humpete og kronglete for oss å kjøre på. Det er ikke alltid at den nyasfalterte veien er den som fører til målet.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad ikke alle kjører på den samme veien. Det hadde blitt trangt. Det hadde blitt kø, og det kan være ganske utrivelig. Vi er forskjellige, og tar ulike veier og har ulike mål i livene våre. Fin din vei!

Ta vare på gamle videoer

Da jeg fikk mitt første videokamera i 1998 gikk jeg konstant rundt og filmet. Nesten så mye at det kunne bli plagsomt for de som var rundt meg. Men etter hvert tror jeg at de ble vant med det. Tror det var flere øyeblikk hvor de skulle ha ønsket kameraet knust faktisk. Men i dag så tror jeg de er glad for at jeg var ivrig og ville filme det meste. Det har jo blitt noen timer med hverdag og ferier som er festet til tape.
Til sammen er det nok snakk om et sted mellom 50 og 70 kassetter. Jeg startet med å filme på Hi8, før jeg gikk over til miniDV.

De siste årene har jeg satt meg ned og digitalisert en tape eller to. Og nå begynner det å haste litt. De gamle tapene må jeg få lagt inn før de begynner å smuldre opp. Dessverre har noen kassetter ligget uten eske, og på noen av de forsvinner bildet nå. Så de neste månedene må jeg få digitalisert alt sammen og lagt på to harddisker på forskjellige steder. Da er vi på den sikre siden :-)

Hvis du også filmet en del tidligere og har masse liggende på kassetter, så anbefaler jeg deg å få lastet det inn på dataen ved hjelp av et redigeringsprogram hvis du har det. Kan sikkert få tak i noe gratis også. Da kan du legge det på disk, og du kan også brenne det ut på DVD når du måtte ønske. Husk når du legger det inn at du lager en liste over hva slags innhold som er på hver kassett i f.eks et word-dokument, og merk også filnavnet på dataen så du finner det lett igjen :-)

Vi har til smør på brødskiva

Jeg fant dette bildet som jeg tok for en god del år siden. Gikk forbi en slik innsamlingsboks for klær. Det lå klær og fløyt rundt hele greia, og det fikk meg til å stoppe opp og knipse et bilde. Det taler vel mest for seg selv :-)

Fotografering

Et fotografi kan fortelle veldig mye. Og det kan bety noe helt annet for deg enn for meg. Det er det som er så spennende med bilder. Vi kan forstå de likt eller ulikt basert på vår egen livserfaring og hva vi tar med oss inn i tolkningen. Det virker nesten overnaturlig å kunne fryse et kort øyeblikk fra virkeligheten, for så å betrakte det over tid. Noen ganger kan jeg bli sittende i lang tid å stirre på et bilde og kjenne etter hva det forteller meg. Nå om dagen rusler jeg litt rundt i byen når jeg må ha en pause fra masteroppgave-skriving. Og da er dette perfekt å drive med :-)

Tørst

Hverdag

Du og jeg

Stressende hverdag

                                                               foto:Danilo Rizzuti

Vi farer rundt omkring i stor fart. Det er vel ikke sjelden at klokka styrer livene våre for mye, og vi må rekke alt mulig rart. Vi lever i et samfunn som ikke lenger puster dypt. Det skal være hektisk, og du skal være effektiv. Jeg aner ikke hvordan ting var før. Det kan vel oppfattes som både uvitende og klisjéaktig å si at alt var bedre før. Jeg tror ikke alt var bedre før, men noe var nok det. I dag overlesses vi med kommunikasjon, mye kommunikasjon vi ikke trenger. Men selv det vi ikke trenger, blir vi avhengig av. Vi blir så avhengig av et stressende liv at vi ikke kan klare oss uten. Om tempoet ikke er høyt nok kjeder vi oss. Vi blir ukomfortable når vi ikke lever det livet vi er vant med. Det livet vi kan å leve.

Reklame, tv, internet, twitter, blogging (hånda opp her), og utallige andre elementer søker etter en mottaker. Det fyller livene våre. Vi hører noen ganger enkelte historier om mennesker som går helt sin egen vei, som ikke er et "offer" for den moderne utviklingen. Og vi ser opp til dem. Noen ganger skulle vi ønske at vi var som dem. "Kjell solgte huset, og seilte på de syv hav for å finne roen".

Ok, nå trenger ikke alle å selge alt de eier og dra på jordomseiling. Men jeg tror vi trenger å hvile mer. Og det må ikke misforståes med å være lat. Å være lat er å ikke gidde, og å være likegyldig. Når jeg snakker om hvile er det en bevisst handling om å ta vare på kropp og sinn. Finne tilbake til roen, og senke tempoet noen hakk, og reflektere mer. Jeg tror vi alle har godt av det.

Vi mennesker er forskjellige, og vi må finne vår egen vei til ro og balanse. Men det jeg tror vi har til felles er at vi alle trenger det. Ta et lite oppgjør med alle rutinene og alt som forventes av et moderne menneske. Det handler ikke om å melde seg ut av samfunnet. Det handler om å være bevisst sin livsstil og hva som styrer deg. Dette bunner til slutt ut i din livskvalitet. Om ikke nå, så senere.
Selv liker jeg å koble av med å gå en tur i parken, eller å lese en bok. Eller noen ganger bare sitte stille. Noen ganger tar jeg meg selv i å kjede meg etter 10 sekunder. Et tegn på at jeg trenger å gjøre det mer :-)

Språk og moro

Da vi var i Sverige tidligere i år, gikk vi inn på en restaurant som hadde dette plassert på noen av bordene. Moro med språk! Jeg liker å tenke at de ville informere oss om at det en gang var reserverte bord der. Kanskje en desperat måte å fortelle nye gjester på at denne plassen er...(eller har vært) populær?

Musikkens mål og mening

Å forklare hva musikk er ikke alltid like lett. Vi vet alle hva musikk er, men å definere det er ikke så lett. Selv hører jeg på mye forskjellig, men er veldig glad i instrumental musikk, klassisk, filmmusikk, osv. Melodier som ikke har noen vokal gir meg muligheten til å tilføre musikken egne tanker og bilder. Det er ikke en verbal tekst som forteller meg noe bokstavelig. Musikken i seg selv kommuniserer på en annen måte enn med tekst. Hvordan vi tolker musikken avhenger av vår egen personlighet og livserfaring. Også assosiasjoner og minner vi har til ulik type musikk får oss til å føle på den og den måten.
Vi velger jo musikken vi ønsker å høre selv. Men hva bestemmer valget? Musikken er for meg som en stemme som understreker og maler et bilde av meg selv eller verden rundt meg. Den kan ha ulike farger og former. Den kan være lett eller tung, kompakt eller luftig. Den forteller ikke "ord for ord" hva den formidler, men den fremkaller fantasien og tankene. Jeg kan ofte speile meg selv i musikken. Den kan vekke minner til live, eller følelser du ikke visste du hadde. Musikken gir meg inspirasjon, og kan ofte være tilstedet når jeg kommer på gode idéer. Den kan være tilstedet når jeg er motløs, eller når jeg er glad.

Nå sitter jeg med masteroppgaven, og da er det fint med musikk. Spesielt når det jeg skriver om omhandler musikk og levende bilder. Om du ikke hører noe særlig på instrumental musikk, så gi det et forsøk og tenk litt på dette som jeg har skrevet. I dag hører jeg på "Berøring" av Mons Leidvin Takle. Albumet finnes på Spotify.

Som en plante

En plante trenger god jord for å leve godt. Og om den ikke har god jord, så blir bladene visne, og så dør den til slutt. Og så handler det også om hvor den står plassert, temperatur, osv. En plante er jo levende, men allikevel ser vi vel ikke den som noe som lever? Den er som regel bare der for å blomstre og kle hjemmene våre eller parken i byen.

På mange måter kan vi mennesker sammenlignes med en plante. Da jeg var ferdig i forsvaret for seks år siden, trengte jeg å få et avbrekk og nye impulser. Er mye en gjerne skulle gjort annerledes, men som kjent må en se fremover. En periode følte jeg meg som en plante med litt gammel og ugrei jord. Jeg levde så klart, men jorden var ikke ny og frisk. Kanskje noen visne blader her og der. Hvis det kommer til ting du vil ha forandret eller sider ved deg selv du kanskje ikke er så stolt av, så vil det ikke hjelpe å kutte bort de visne bladene. Ikke på sikt. Det vil etter hvert dukke opp flere visne blader. Man må gå til kilden, til jorden og næringen som gjør at bladene blir friske, eller visner. Hva er årsaken? Hva slags jord har du? Og hvordan kan du få ny?

Se på en plante du har i nærheten av deg, og du kan lære litt mer om deg selv. Jorden i potta er grunnlaget ditt, hvor du står som menneske, og dine forutsetninger. Bladene er følelsene dine, og både ditt indre og ytre. I motsetning til en plante kan du faktisk selv bestemme hvor potta skal stå. Det er fint!

Hva er det du blir vannet med forresten?

Våren

Nå har våren kommet for fullt. Alt våkner til liv, og det er flotte farger. Samtidig som dette skjer, så må jeg leve med dette pollenstøvet hvert år. Men nå er det folk som har det mye verre enn meg, som ikke kan gå ut, eller fungere i det hele tatt. Våren er en herlig tid, men også en slitsom tid for mange.

Forresten, når det kommer til det visuelle, så liker jeg veldig godt denne friske grønne fargen som trærne har om våren. Spesielt mot den blå himmelen. Grønt og blått må være mine to yndlingsfarger. Gud må være den beste lysdesigneren verden har sett!

Hvem er du?

Har du noen gang tenkt på hva som definerer en person? En person kan være hyggelig og imøtekommende, eller kanskje litt tilbaketrukket. Det kan være ytre faktorer som utsende, væremåte og oppførsel, eller det mer skjulte som vi ikke kan se med det første øyekast: tanker, verdier og holdninger. Men hvem er det som kan si at personen er sånn og sånn?
Er det egenskapene i seg eller menneskene rundt som kan si hvem vedkommende virkelig er? Er menneskenes mening fasiten på hvem personen er?

I går var jeg på café og møtte på en person som jeg ikke umiddelbart fikk lyst til å gå på café med. Tvert i mot. Jeg hadde aldri sett han før. Men så begynte den litt eldre mannen å snakke med meg. Jeg var skeptisk, men jeg svarte tilbake, og så var samtalen i gang. Bildet jeg hadde av personen forandret seg for hvert ord som kom ut av han. Ganske morsomt, og ikke minst en tankevekker til meg som var dømmende til å begynne med. Jeg håpet jo på at han ikke ville sette seg i nærheten av meg, og hvert fall ikke prate med meg! Men til slutt var han en varm og koselig person som jeg godt kunne tatt en kopp kaffe med senere. Vi snakket om vær og vind, hvor sunt det er å drikke vann på flaske i stedet for brus, og hvor godt utvalg det er i den lokale ICA-butikken. Hvem denne personen var ble totalt forandret på noen få minutter. Hadde jeg den makten? Ja, men kun til min egen oppfatning av han. Han ER den han er uansett hva jeg måtte tenke.

Alle har vel opplevd å møte på mennesker som de først fikk et dårlig inntrykk av, selv FØR de har snakket med dem. Men så viser det seg at det er du selv som har tegnet et galt bilde av personen på forhånd. Så kan du skylde på at signalene personen sendte ut førte til dette, MEN....
Jeg tror det er viktig at man ikke trekker for raske konklusjoner med å sette negative stempler på mennesker. Det kan også være deg selv som trekker inn tanker som ikke stemmer, basert på din erfaring og miljø. Søk etter å finne det gode og bra ved personen. Det kan faktisk være ditt initiativ som får det frem! ;)

Fjelltur

I fjor høst var min bror og jeg på en liten fjelltur i Valdres. De siste årene har jeg ikke vært noe særlig flink til å dra på turer i fjell eller skog, bortsett fra noen korte skiturer i nærområdet. Men for et halvt år siden snakket Jørn og jeg på telefonen og bestemte oss bare for å sette av en helg. Som vi alle vet er det ofte det som må til for at noe skal skje. Man må bare sette av tid i kalenderen.
Jørn og jeg var mye ute i friskluft da vi var små. Jørn har nok de siste årene vært flinkere enn meg, men vi hadde mange fantastiske turer i skogen sammen med pappa og hundene. Det er inntrykk og opplevelser vi tar med oss resten av livet.
Da Jørn og jeg kom oss opp på fjellet, hadde vi ingen klare planer om hvor vi skulle gå. Og det var meningen. Det var deilig å kunne bare rusle ut med sekken på ryggen, og selvfølgelig kart og kompass for ikke å rote dette unødvendig til. Timene gikk, og vi gikk, og prata om løst og fast.
I de to nettene vi overnattet i telt fikk vi tid til å koble helt av. Pulsen senker seg, sansene blir sterkere, og en tenker mer klart. Jeg selv følte at jeg fikk et større overblikk over meg selv, og man ser livet i et annet perspektiv. Man kommer bort fra hverdagen, alle lydene og menneskene. Nå var det stille. En panoramautsikt med fjelltopper i det fjerne, lange vidder og noe trær her og der. Tid til å tenke. Og enda bedre: Tid til å bare være uten å måtte tenke.
Mange forbinder kanskje fjelltur med å gå sammen en gjeng og leie en hytte ved et alpinanlegg. Fint det og. Men dette blir noe annet. Noe annet enn det daglige livet vi lever hver dag.

En tur i fjellet kan anbefales. Og nå som det begynner å bli varmere kan det være ekstra hyggelig. Og du trenger ikke være noen friluftsekspert med topp utstyr. Du trenger heller ikke gå langt.

God tur!

Ting og tang

Det er kveld en aprildag i Oslo. Jeg har akkurat ryddet vekk et bord vi hadde på verandaen som tok altfor stor plass. Vi fikk et lite hvitt bord av foreldrene til Ingrid, og det har erstattet det store bordet. Vips, og det ble bedre plass og luftigere.
Nå har jeg satt meg ned for å hvile og se utover byen. Det høres kanskje idyllisk ut? Det er det. Selv om jeg hører biltrafikken godt, så kan jeg allikevel høre fuglene, kjenne varmen fra sola, og gni meg litt i øynene av pollenstøvet som flyr hensynsløst forbi meg. Da er det vår! Heldigvis er det ikke så mye vind i kveld.

I går var jeg hos mamma og ryddet i gammelt rot som jeg har hatt liggende på et kott i mange år. Det var rart å se igjen. Skoleoppgaver fra videregående, metervis med gamle USB-kabler og dupeditter som jeg ikke har noe bruk for lenger. Er rart å tenke på alt en har hatt, som nå er glemt.
Jeg kom til å tenke på at vi tar ofte vare på veldig mye unødvendig. Det er ting vi egentlig kan kvitte oss med, men vi tørr allikevel ikke gjøre det. Ofte kan det være bra, andre ganger vil det være ting som ligger i pappesker hele ditt liv, og som generasjonene etter deg avgjør om det er verdt å ha.

I løpet av den tiden vi lever lagrer vi mye forskjellig. Ting vi har fått fra venner og familie, engelskprøven fra videregående som gikk sånn passe, eller den røde lysestaken du fikk til jul for åtte, eller var det 15 år siden. Vi definerer oss selv ofte utifra hva vi har og hva vi eier. I løpet av livet vårt er det noen ting vi fortsatt har med på reisen, andre ting legger vi i pappesker på loftet. Når jeg tenker meg om så er livet litt sånn. De gode stundene forsøker vi å ta med oss, og det vonde vi har opplevd vil vi kvitte oss med. Det legger vi i pappesker på loftet. Det er vanskelig å kaste det i søpla. Noen ganger føler du at du virkelig går ut i søplekassa, men av en eller annen grunn så legger søppelet seg midt på stuebordet litt senere. Det er som vonde minner og opplevelser. Vi vil gjerne bli kvitt det, men det dukker stadig opp igjen i minnet. Så hva gjør vi med det?
Jeg tror det kan hjelpe å se på hva søppelet kan ha av positiv virkning. Hva har det gjort med deg? Hvordan har det forandret livet ditt? Har det kommet noe godt ut av det? Om ikke det har det, hvordan kan du bruke det? Har det lært deg noe slik at du har blitt den personen du er i dag? Jeg respekterer og har full forståelse for at noen kan ha opplevd ting som virker totalt meningsløst. Det jeg vil få frem er at det er mye som du selv kan forandre, og gi mening. Det er ikke slik at du trenger å legge deg flat for noe. Du kan selv gi noe mening eller se ting i et annet lys og perspektiv. Se bare på hvordan ulike mennesker oppfatter noe forskjellig. Det er fordi det er forskjellige personligheter med ulik bakgrunn, erfaring og personlighet. Men det sier også at du selv kan være med på å sette noe i et nytt lys.

Nå begynner solen å nærme seg horisonten ved Tryvann. Men jeg blir sittende en stund til. Synes det er godt at det er så fin temperatur allerede i april. Du må ha en fin kveld der du er. Og husk at etter solen går ned, så kommer det alltid en soloppgang!

Livet fra luften

Da jeg sist var ute og fløy tittet jeg ned på jorda og de mange små husene. Er rart hvor små de blir og hvor korte avstandene blir mellom tettstedene og byene. Husene er som støvkorn, og veiene som hårstrå.
Man får et helt annet perspektiv på livet når man flyr, og hver eneste gang blir jeg sittende i en slags meditativ tilstand og skue utover verden. Jeg tenker på alt det gode som skjer der nede, men også på alle bekymringer og mennesker som er på villspor. Det er akkurat som når jeg flyr får jeg oversikt, også over meg selv. Jeg flyr opp og får et overblikk over det livet jeg egentlig lever.
Et lite menneskehode inne i et lite støvkorn av et hus. En bekymring som kan være et verdensproblem for mennesket. En bekymring som ikke fortjener den plassen den har fått i det lille menneskehodet.

Det er så mye som er viktig her i livet, og like mye som er uviktig. Om du ikke skal fly den nærmeste tiden, så finn deg en mental høyde og se livet fra et annet perspektiv. Kan anbefales på det varmeste! :-)

Flyradar

Er du flyinteressert? Kunne du tenke deg å finne ut hvilket fly du ser ut av vinduet ditt nå? Hvor det kommer fra, hva slags flytype det er, hvor fort og hvor høyt det flyr? Det finnes en app for dette også! Du finner ikke alle flyene, men veldig mange har en slik ny transponder som gjør at de blir synlige i dette programmet. SAS, Norwegian, osv. Småfly og privatfly kan nok være sjeldnere å finne.
Sjekk ut Flightradar24 i App Store. Morsom greie. Den finnes også i webversjon på www.flightradar24.com

Å strukturere tanker

Noen ganger følt at tankene bare er kaos? Det er dessverre slik at man ofte aksepterer det på en eller annen måte.
Men det finnes en app for det! Mindnode f. eks. er et program jeg lastet ned. Gøy å få se tankene sine visuelt utenifra.