Fjelltur

I fjor høst var min bror og jeg på en liten fjelltur i Valdres. De siste årene har jeg ikke vært noe særlig flink til å dra på turer i fjell eller skog, bortsett fra noen korte skiturer i nærområdet. Men for et halvt år siden snakket Jørn og jeg på telefonen og bestemte oss bare for å sette av en helg. Som vi alle vet er det ofte det som må til for at noe skal skje. Man må bare sette av tid i kalenderen.
Jørn og jeg var mye ute i friskluft da vi var små. Jørn har nok de siste årene vært flinkere enn meg, men vi hadde mange fantastiske turer i skogen sammen med pappa og hundene. Det er inntrykk og opplevelser vi tar med oss resten av livet.
Da Jørn og jeg kom oss opp på fjellet, hadde vi ingen klare planer om hvor vi skulle gå. Og det var meningen. Det var deilig å kunne bare rusle ut med sekken på ryggen, og selvfølgelig kart og kompass for ikke å rote dette unødvendig til. Timene gikk, og vi gikk, og prata om løst og fast.
I de to nettene vi overnattet i telt fikk vi tid til å koble helt av. Pulsen senker seg, sansene blir sterkere, og en tenker mer klart. Jeg selv følte at jeg fikk et større overblikk over meg selv, og man ser livet i et annet perspektiv. Man kommer bort fra hverdagen, alle lydene og menneskene. Nå var det stille. En panoramautsikt med fjelltopper i det fjerne, lange vidder og noe trær her og der. Tid til å tenke. Og enda bedre: Tid til å bare være uten å måtte tenke.
Mange forbinder kanskje fjelltur med å gå sammen en gjeng og leie en hytte ved et alpinanlegg. Fint det og. Men dette blir noe annet. Noe annet enn det daglige livet vi lever hver dag.

En tur i fjellet kan anbefales. Og nå som det begynner å bli varmere kan det være ekstra hyggelig. Og du trenger ikke være noen friluftsekspert med topp utstyr. Du trenger heller ikke gå langt.

God tur!