Da jeg sist var ute og fløy tittet jeg ned på jorda og de mange små husene. Er rart hvor små de blir og hvor korte avstandene blir mellom tettstedene og byene. Husene er som støvkorn, og veiene som hårstrå.
Man får et helt annet perspektiv på livet når man flyr, og hver eneste gang blir jeg sittende i en slags meditativ tilstand og skue utover verden. Jeg tenker på alt det gode som skjer der nede, men også på alle bekymringer og mennesker som er på villspor. Det er akkurat som når jeg flyr får jeg oversikt, også over meg selv. Jeg flyr opp og får et overblikk over det livet jeg egentlig lever.
Et lite menneskehode inne i et lite støvkorn av et hus. En bekymring som kan være et verdensproblem for mennesket. En bekymring som ikke fortjener den plassen den har fått i det lille menneskehodet.
Det er så mye som er viktig her i livet, og like mye som er uviktig. Om du ikke skal fly den nærmeste tiden, så finn deg en mental høyde og se livet fra et annet perspektiv. Kan anbefales på det varmeste! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar