
Det er kveld en aprildag i Oslo. Jeg har akkurat ryddet vekk et bord vi hadde på verandaen som tok altfor stor plass. Vi fikk et lite hvitt bord av foreldrene til Ingrid, og det har erstattet det store bordet. Vips, og det ble bedre plass og luftigere.
Nå har jeg satt meg ned for å hvile og se utover byen. Det høres kanskje idyllisk ut? Det er det. Selv om jeg hører biltrafikken godt, så kan jeg allikevel høre fuglene, kjenne varmen fra sola, og gni meg litt i øynene av pollenstøvet som flyr hensynsløst forbi meg. Da er det vår! Heldigvis er det ikke så mye vind i kveld.
I går var jeg hos mamma og ryddet i gammelt rot som jeg har hatt liggende på et kott i mange år. Det var rart å se igjen. Skoleoppgaver fra videregående, metervis med gamle USB-kabler og dupeditter som jeg ikke har noe bruk for lenger. Er rart å tenke på alt en har hatt, som nå er glemt.
Jeg kom til å tenke på at vi tar ofte vare på veldig mye unødvendig. Det er ting vi egentlig kan kvitte oss med, men vi tørr allikevel ikke gjøre det. Ofte kan det være bra, andre ganger vil det være ting som ligger i pappesker hele ditt liv, og som generasjonene etter deg avgjør om det er verdt å ha.
I løpet av den tiden vi lever lagrer vi mye forskjellig. Ting vi har fått fra venner og familie, engelskprøven fra videregående som gikk sånn passe, eller den røde lysestaken du fikk til jul for åtte, eller var det 15 år siden. Vi definerer oss selv ofte utifra hva vi har og hva vi eier. I løpet av livet vårt er det noen ting vi fortsatt har med på reisen, andre ting legger vi i pappesker på loftet. Når jeg tenker meg om så er livet litt sånn. De gode stundene forsøker vi å ta med oss, og det vonde vi har opplevd vil vi kvitte oss med. Det legger vi i pappesker på loftet. Det er vanskelig å kaste det i søpla. Noen ganger føler du at du virkelig går ut i søplekassa, men av en eller annen grunn så legger søppelet seg midt på stuebordet litt senere. Det er som vonde minner og opplevelser. Vi vil gjerne bli kvitt det, men det dukker stadig opp igjen i minnet. Så hva gjør vi med det?
Jeg tror det kan hjelpe å se på hva søppelet kan ha av positiv virkning. Hva har det gjort med deg? Hvordan har det forandret livet ditt? Har det kommet noe godt ut av det? Om ikke det har det, hvordan kan du bruke det? Har det lært deg noe slik at du har blitt den personen du er i dag? Jeg respekterer og har full forståelse for at noen kan ha opplevd ting som virker totalt meningsløst. Det jeg vil få frem er at det er mye som du selv kan forandre, og gi mening. Det er ikke slik at du trenger å legge deg flat for noe. Du kan selv gi noe mening eller se ting i et annet lys og perspektiv. Se bare på hvordan ulike mennesker oppfatter noe forskjellig. Det er fordi det er forskjellige personligheter med ulik bakgrunn, erfaring og personlighet. Men det sier også at du selv kan være med på å sette noe i et nytt lys.
Nå begynner solen å nærme seg horisonten ved Tryvann. Men jeg blir sittende en stund til. Synes det er godt at det er så fin temperatur allerede i april. Du må ha en fin kveld der du er. Og husk at etter solen går ned, så kommer det alltid en soloppgang!
1 kommentar:
:-) Sånne tanker gjør jeg meg og. I overført betydning kan det virkelig føre til voldsomme endringer å kvitte seg medd "søppelet" og bare ta vare på det som virkelig betyr noe.
Legg inn en kommentar