Å forklare hva musikk er ikke alltid like lett. Vi vet alle hva musikk er, men å definere det er ikke så lett. Selv hører jeg på mye forskjellig, men er veldig glad i instrumental musikk, klassisk, filmmusikk, osv. Melodier som ikke har noen vokal gir meg muligheten til å tilføre musikken egne tanker og bilder. Det er ikke en verbal tekst som forteller meg noe bokstavelig. Musikken i seg selv kommuniserer på en annen måte enn med tekst. Hvordan vi tolker musikken avhenger av vår egen personlighet og livserfaring. Også assosiasjoner og minner vi har til ulik type musikk får oss til å føle på den og den måten.
Vi velger jo musikken vi ønsker å høre selv. Men hva bestemmer valget? Musikken er for meg som en stemme som understreker og maler et bilde av meg selv eller verden rundt meg. Den kan ha ulike farger og former. Den kan være lett eller tung, kompakt eller luftig. Den forteller ikke "ord for ord" hva den formidler, men den fremkaller fantasien og tankene. Jeg kan ofte speile meg selv i musikken. Den kan vekke minner til live, eller følelser du ikke visste du hadde. Musikken gir meg inspirasjon, og kan ofte være tilstedet når jeg kommer på gode idéer. Den kan være tilstedet når jeg er motløs, eller når jeg er glad.
Nå sitter jeg med masteroppgaven, og da er det fint med musikk. Spesielt når det jeg skriver om omhandler musikk og levende bilder. Om du ikke hører noe særlig på instrumental musikk, så gi det et forsøk og tenk litt på dette som jeg har skrevet. I dag hører jeg på "Berøring" av Mons Leidvin Takle. Albumet finnes på Spotify.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar