3. juni 2011

Hvilken vei skal jeg ta?


Har du noen gang følt at livet ditt ser ut som dette skiltet ovenfor? Kanskje har du kjørt langt og lenge en strekning hvor du ikke har trengt å ta noen vanskelige avgjørelser. Kanskje du har møtt på tydelige skilt som forteller deg hvor du skal kjøre for å komme trygt frem? Men plutselig dukker opp et totalt uoversiktlig og intetsigende skilt. Hva nå??
Veien kan være jevn og fin å kjøre på, men den kan også være dårlig og humpete. Akkurat som livet ditt. Det viktigste av alt er å ikke kjøre i grøfta. Hold fokuset fremover, og se deg til siden og i bakspeilet. Men alltid kjør mot målet. Hvis du ikke har noe klart mål vil det være vanskelig å nå målet. For hvilket mål skal du da nå? Og hvilken vei skal du da kjøre?

I løpet av livet vil vi møte på skilter som dette ovenfor. Vi har et mål, men vet ikke akkurat hvilken vei vi skal ta. Det som jeg gjorde når jeg møtte på dette skiltet var å stoppe opp midt i krysset. Jeg tok meg faktisk tid til å hente frem kameraet og ta bildet av det. Hvis du bruker god nok tid kan du kanskje tolke deg frem til den riktige veien. Vi gjorde det til slutt.
Men, det er ikke sikkert at du tar den riktige veien, spesielt når du er ukjent i området og møter på skilter som dette. Har du tatt en feil avgjørelse og havnet på vilspor, så er det viktig å være obs. Du har mulighet til å snu.

I løpet av livet vårt vil vi antageligvis ta mange veier som ikke er den vi skal ta. Da må vi tenke at det er ingen skam å snu. Men vi må også huske på at noen omveier må vi ta på grunn av veiarbeid. Noen ganger kan vi ikke ta akkurat den veien vi ser for oss på grunn av omstendigheter i livene våre.
Noen ganger må vi ta en vei som er mer humpete og kronglete for oss å kjøre på. Det er ikke alltid at den nyasfalterte veien er den som fører til målet.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad ikke alle kjører på den samme veien. Det hadde blitt trangt. Det hadde blitt kø, og det kan være ganske utrivelig. Vi er forskjellige, og tar ulike veier og har ulike mål i livene våre. Fin din vei!

2. juni 2011

Ta vare på gamle videoer


Da jeg fikk mitt første videokamera i 1998 gikk jeg konstant rundt og filmet. Nesten så mye at det kunne bli plagsomt for de som var rundt meg. Men etter hvert tror jeg at de ble vant med det. Tror det var flere øyeblikk hvor de skulle ha ønsket kameraet knust faktisk. Men i dag så tror jeg de er glad for at jeg var ivrig og ville filme det meste. Det har jo blitt noen timer med hverdag og ferier som er festet til tape.
Til sammen er det nok snakk om et sted mellom 50 og 70 kassetter. Jeg startet med å filme på Hi8, før jeg gikk over til miniDV.

De siste årene har jeg satt meg ned og digitalisert en tape eller to. Og nå begynner det å haste litt. De gamle tapene må jeg få lagt inn før de begynner å smuldre opp. Dessverre har noen kassetter ligget uten eske, og på noen av de forsvinner bildet nå. Så de neste månedene må jeg få digitalisert alt sammen og lagt på to harddisker på forskjellige steder. Da er vi på den sikre siden :-)

Hvis du også filmet en del tidligere og har masse liggende på kassetter, så anbefaler jeg deg å få lastet det inn på dataen ved hjelp av et redigeringsprogram hvis du har det. Kan sikkert få tak i noe gratis også. Da kan du legge det på disk, og du kan også brenne det ut på DVD når du måtte ønske. Husk når du legger det inn at du lager en liste over hva slags innhold som er på hver kassett i f.eks et word-dokument, og merk også filnavnet på dataen så du finner det lett igjen :-)